Leifs pilegrims- og reiseblogg

 Jeg hadde jo en kjapp Romatur i mai, men denne gangen fikk jeg se lit mer av byen.  Første kvelden bodde jeg på et billig pensjonat rett ved siden av Roma Termini, Roxena house. Det har 6,9 på Booking, men var helt ok og billig. Ikke akkurat koselig,  og dusj måtte man dele med andre. Likevel, aircondition og vask på rommet. Jeg oppgraderte til en airbnb et par km fra Vatikanet, og endte opp på  Roxena siste natten. Da skulle vi tidlig avgårde, og jeg ønsket ikke å stresse gjennom halve Roma med fire sykkelbager og en ryggsekk. Terravision har flybusser som går fra Termini, og de koster 7 euro hvis man forhåndsbestiller. Men Roma ja, første dagen var jeg ganske sliten og orket ikke mer enn å flytte meg over til airbnb-leiligheten for så å dra på messe i Peterskirken om ettermiddagen. Det var enorme køer for å komme inn, men jeg fant fram pilegrimskortet, og når de å at det var en pellegrino så viftet de meg forbi køene. På tirsdagen stod jeg fem timer i kø for å kom...

 Jeg skylder vel en oppdatering, det er kjekkere å fortelle om alle de fine opplevelsene på de par ukene jeg fikk med sykling, enn her jeg sitter nå. Riktignok i et kult turiststrøk ved Trastevere i Roma.  En av dem som gjorde inntrykk på meg, var skotten jeg møtte i Cassio. Han var 81 år gammel, og vel av dem som ikke gikk de lengste etappene, men det er nok av dem som tror at det gjelder å komme først fram. Jeg var innom Vatikanet i håp om at jeg kunne få billett til den pavelige audiens en,en etter å ha stått nesten en time i solsteiken fikk jeg beskjed om å prøve imorgen. Jeg benytter meg ofte av "free walking tour", og fikk en fin byvandring med guide som snakket om Romas jødiske historie.

 Jeg liker som nevnt ikke å planlegge for mye, for meg er pilegrimssykling en type roadtrip hvor man skal være lydhør og åpen for det som skjer. Idag trodde jeg at vi hadde booka overnatting, men pga problemer med norsk engelsk italiensk hadde rommet blitt gitt vekk til andre. J Da jeg innså tabben snudde jeg meg rundt og fant jeg at det lille stedet vi var på hadde et hostel som gikk tilbake til Mediciene. Dessverre kom noen seg inn i herberget stjal sykkelen i løpet av natten. Den største faren her er ikke villsvin 😀, men trafikken. Skal ikke kjefte på italienske sjåfører, men av og til er bilene ganske nærgående. Sykkeltyverier er også et problem. Nå handler det om å komme seg til Roma. Med tog.

 14. september Mantovia-Parma 72 flate km Mantovia var en nydelig by delvis omgitt av en liten innsjø. Vi bodde i leiligheten til et hipster aktig musikerpar. Herlig atmosfære. Leiligheten i Parma var en liten nedtur. Vi har brukt appen Hostalworld. 15. september Parma - Fornovo - Cassio 44 km (805 høydemeter) Så forlater vi Posletta til fordel for Appenninene som er en rundt 1200 km lang fjellkjede som strekker seg langs østkysten av Italia.(Wikipedia) Etappen til Cassio var tung, klatreetappe som man ville sagt i Tour de France. Dvs. skyve sykkelen opp bratte bakker. Men - det er bare å ikke stoppe, så kommer man fram til slutt. Koselig herberge. Vi feiret med antipasti, øl og pizza. 16. september Cassio -Berceto-Aulla Mer klatring, i regn. Tåke over det berømte Cisapasset, men vips er vi i Toscana med glimt av sol. Aulla- nytt herberge. Deler rom med 8 andre. Paella kjøpt fra en meget velassorterte butikk som ville slått Meny eller Mega ned i støvlene. For første gang på tur har...

  13. 9. Rovereto til Peschiera del Garda 67 km Som fersk katolikk ønsker jeg ikke å skulke messen. Etter å ha kjørt mot enveiskjøring en i et par gater, hørte jeg vakker salmesang fra en kirke. De var helt på slutten av nattverden, og jeg skyndte meg fram, og rakk akkurat å motta den rike gaven nattverden er. 14. 9. Peschiera del Garda til Mantova 47 km - halv hviledag Da vi gjorde syklene klare i morges utfor hostalet, kom Bjørn fra Larvik forbi. Og vips var jeg kvitt telt og regnbukse som blir med Bjørn hjem i hans Caravelle. Gunnar plukker det opp neste gang han er i Vestfold. #Enkelhet På min youtube stream dukker det stadig opp videoer om "decluttering", som vel har med å forenkle tilværelsen og kvitte seg med ting man egentlig ikke trenger. .  Noe av det siste jeg gjorde før sykkelturen, var å selge 36 kg leksikon på Finn. Litt vemodig, men hvor mange ganger hadde jeg åpnet det 130 år gamle leksikonet? Vi har også tømt bokhyllene for ganske mange bøker. Problemet var å...

  11.-13.9 Det har vært mange kilometer og mange timer på sykkelsetet. Idag endte vi på hostel i Roverete etter 90 km. Og hostel er gode greier hvis man ikke har problem med å dele rom med fremmede.  Det var hyggelig gjensyn med Demian noen kilometer utenfor Boxen/Bolzano som ligger i hjertet av Dolomittene. Han  og familien har noen tusen epletrær, og han inviterer vandrere og syklistertil å å slå opp teltet i hagen. Samboeren venter barn i januar så da blir de fire generasjoner i huset. Det høres koselig ut! Det ble veldig varmt idag. Varmen kommer til å fortsette. Vi drikker vann hele tiden. ..... Jeg  startet dagen med appen Pray as you go. Hver lørdag er det Examen. Sjekk Ignacius og 'examen"!

  Nå skal ikke jeg overdrive. Da vi startet fra Innsbruck var det opphold. Men regnet kom midtveis mellom Innsbruck og Brennerpasset. Det ble en kald og våt dag, og ikke på  spesielt sykkelvennlige veier spesielt siste milen før Brenner. Men når man har kommet til toppen, er det bare å suse avgårde. Ha ns Erik Lindstrøm har skrevet klokt om pilegrimslivet. Et av nøkkelordene hans er langsomhet. Når vi etterhvert forhåpentligvis ser at vi rekker Roma med god margin, kan vi kanskje dyrke langsomhet og ettertenksomheten noe mer Imorgen ser været bedre ut. Jeg fikk sove i eplehagen til Demian i Bolzano i fjor, og vi skal få sove der imorgen og. Det blir fint.  https://www.kirken.no/globalassets/bispedommer/stavanger/dokumenter/menighetsliv/pilegrim/ressurser/pilegrimens-nokkelord.pdf

 De siste ukene før en pilegrimstur sover jeg ofte dårlig. Det er så mye som kan gå galt. Et drøyt halvår etter hjerteoperasjonen på Haukeland skulle jeg gå opp Gudbrandsdalen til Dovre  Sekken kjentes blytung og det var slitsomt å gå. Det var noen dager hvor jeg trente på å legge fra meg bekymringene. Når man går, ber føttene og spesielt hvis man går alene, kan  det dukke opp vonde og strevsomme tanker. Når føttene går ( eller sykler) ber de, og jeg kan legge fra meg det vanskelige til Gud. I alle fall forsøke. Matteus 6 Vær ikke bekymret for morgendagen 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymrin...