Tilbake i Norge etter pavelig audiens på Petersplassen 23. september

 Jeg hadde jo en kjapp Romatur i mai, men denne gangen fikk jeg se lit mer av byen. 

Første kvelden bodde jeg på et billig pensjonat rett ved siden av Roma Termini, Roxena house. Det har 6,9 på Booking, men var helt ok og billig. Ikke akkurat koselig,  og dusj måtte man dele med andre. Likevel, aircondition og vask på rommet. Jeg oppgraderte til en airbnb et par km fra Vatikanet, og endte opp på  Roxena siste natten. Da skulle vi tidlig avgårde, og jeg ønsket ikke å stresse gjennom halve Roma med fire sykkelbager og en ryggsekk. Terravision har flybusser som går fra Termini, og de koster 7 euro hvis man forhåndsbestiller.

Men Roma ja, første dagen var jeg ganske sliten og orket ikke mer enn å flytte meg over til airbnb-leiligheten for så å dra på messe i Peterskirken om ettermiddagen. Det var enorme køer for å komme inn, men jeg fant fram pilegrimskortet, og når de å at det var en pellegrino så viftet de meg forbi køene.

På tirsdagen stod jeg fem timer i kø for å komme inn på Vatikanmuseet.  Jeg anbefaler sterkt å forhåndsbestille billetter. Men fint! Om kvelden dukket Gunnar opp. Han hadde syklet lange og harde etapper, og navigert unna høydemeter og unødvendige omveier. Imponert! Jeg sjekket med airbnb-vertinnen som lot ham overnatte i min leilighet. 

På onsdag visste jeg det var pavelig audiens. Det er en nettside hvor man kan søke om billett, noe jeg gjorde, men det kom aldri et svar. Onsdag morgen stilte jeg i en kø som var kanskje halvannen kilometer, men jeg skjønte at de fleste i denne køen hadde ordnet seg med billett, og at det var lite håp for meg. 

Jeg gikk ut av køen, og gikk med Gunnar en lang runde for å se om vi kunne få med oss opplegget på litt avstand. Jeg så det var noen åpninger, og forsøkte å komme meg nærmere. Gunnar ble stoppet pga. sin sykkel. Og merkelig nok, det gikk an via omveier å komme seg inn uten at noen spurte om billett. Stol å sitte på fikk jeg og. Paven kjørte rundt i sin spesielle bil omgitt av sikkerhetsvakter, vinket og smilte, og velsignet både babyer og andre. Etterhvert kom han seg opp på podiet, og holdt en tale som så vidt jeg forstod handlet om teknologi, KI og menneskelig verdighet. Det er et hett tema, også innen den katolske kirke. Det var litt sang, og hilsener på mange språk. Etterpå feiret vi med sein lunsj og øl, og etterhvert kaffe og noe søtt.

Veien videre.

Kartet viser hvor vi syklet, men  jeg har ingen planer om å sykle den siste biten selv om jeg skulle få forsikringspenger for den stjålne sykkelen.  Derimot vil jeg gjerne gå! Komoot indikerer at dette er 35 mil, og det tilsier at man trenger drøye to uker.  

Som pilegrim ønsker jeg tid til ettertenksomhet og bønn. Når man sykler, går det ganske fort og alle sanser må være skjerpet med tanke på trafikk, huller i veibanen osv. Når man går, inviterer det også til mer fellesskap med andre pilegrimer.

Litt om sykkel på fly! Dette er jo spesialbagasje, mye pga. størrelsen. På vei ned pakket vi syklene i kartonger vi hadde fått fra XXL. De etterlot vi på flyplassen i München. På vei tilbake, gjorde vi (dvs. Gunnar, men jeg hadde vært med å planlagt det) noe lurt og forholdsvis enkelt. Veldig mange store flyplasser har servicestasjoner der man mot betaling kan få viklet det man er redd for inn i plast. Gunnar som er en habil sykkelmekaniker, demonterte sykkel, dvs. hjul, styre, skjermer, bagasjebrett, pedaler og sete. Alt dette ble viklet inn som i en kokong. Det viktige er at pakken kan gå gjennom røntgenapparatet slik at de får sjekket den i likhet med annen bagasje. En sånn skrujobb tar litt tid. Men vi var tidlig på flyplassen, og var i innsjekkingen i god tid!

En annen ting som ble et lite problem, var ledninger, ladere, powerbanker og det som hører med når det er mye som skal lades. Vi hadde rett og slett ikke sjekka at det vi hadde med oss funka. Men ingen krise. Det meste kan kjøpes. Men litt irriterende å gå til innkjøp av ting man vet man har i bøtter og spann hjemme.

Bildene er fra den offisielle appen for via Francigena. Appen indikerer at det er et par ukers gange fra dit jeg kom, til Roma. Så tida etter påske burde være ganske passende vil jeg tro. Akkurat nå er det Interrailbilletter på halv pris. Den som lever, får se!